Landstreffet 2017

Nå har snart mitt første år med Land Cruiseren gått. På dette året har jeg fått med meg treff på Rudskogen som var mitt første møte med NLCK utenom medlemskap og forum. Internett er greit det, men det er ikke det samme som å møte folkene personlig. I tillegg ble gamle bekjentskap fornyet som en stor bonus. Da var det jo bare å slenge seg med på de garasjemøtene som passet og plutselig var det klart for vintertreff. Ut på tur og nok en gang er det ikke sure folk å se. Det blir da en selvfølge for meg å rydde plass til en tur på Landstreffet 2017.

For oss på Østlandet med middels reisevei startet turen i normal tid og samkjøringen startet i Drammen. Så fikk vi en til i Hokksund før vi dro til Seljord. Der kom det på to biler til så da fikk vi en fin rekke med 5 Land Cruisere. Med fare for å fornærme noen av bileierne så var det 42, 60, 61, 120 og 150 som koste oss over fjella. Noen hadde litt mindre turbotrykk enn andre, men veldig trivelig å kjøre i lag på denne måten. Et stort pluss med NLCK sin egne VHF frekvens som gjør det både billig og enkelt å ha kommunikasjon mellom bilene.

Når vi kom fram på torsdag, var det lapskaus som smakte veldig godt etter kjøreturen. En god del meget hyggelige nye bekjentskaper for min del og det var stort sett en rolig kveld for de fleste.

Været som var lovet var ikke det aller beste, så det var med stor glede at været på fredagen var betydelig bedre enn fryktet. Suldal var også en ny opplevelse for min del. Og det skuffet definitivt ikke. Fredagen var det først tur i «Jan Eriks bakgård» som ekte Suldøl hadde han skaffet de nødvendige tillatelser fra grunneierne. Og en stor takk både til dem og Jan Erik.

På rekke og rad smøg vi oss oppover og oppover. Og på toppen ventet en storslått utsikt som værguden var vennlige nok til å la oss oppleve.

På veien nedover tok vi en avstikker, hvor veien bar preg av å ikke være for «bilen i gata». Med andre ord bilene kom til til sin rett.

For meg med original 150, og liten erfaring med kjøring som utfordrer bilen er dette glimrende trening. Og man får sett ting man ikke får sett på tur alene. Perlene til de lokal er hakket bedre enn de fritt tilgjengelige.

Lunsjen med spekemat, eggerøre og potetsalat smakte helt fortreffelig. Mens vi spiste kom regnet, ikke så kraftig, men nok til at veien opp igjen ble ganske sleip. Med første etappe over enga, og et stykke hvor vannet hadde vasket ut litt av veien satte det standarden. For meg med lav bil og små hjul og liten erfaring med slik kjøring ble det ny læring. Satser på å bli bedre til å kjøre som en følge av litt trening.

Jeg var ikke den eneste som nøt godt av å være på tur med erfarende folk med bra utstyr.

Ingen sure miner, ingen skader og noen erfaringer rikere – bedre blir det ikke.

Dagen var ikke over med dette. Etter en tur innom Gullingen Turistsenter var det ut igjen. Denne gangen var Odd Joar lederen på turen. Nå kjørte vi innover i fjellet og vi fikk sett oss om litt mer. Masse fine fosser og fint landskap. Været var ganske bra så vi fikk sett litt av landskapet også. Målet for denne turen var en av fonnene som lå over veien. Og nok en gang takk til velvillige grunneiere som også var på tur. De syntes det var like festlig som oss ser vi holdt på å leke i snøen.

Enden på visa var at det ble laget spor som kunne brukes på lørdagen.

På lørdagen hadde vi langt bedre tid og vi var riktig så mange som fikk prøvd seg i snøen.

En stor takk til Jan Erik og Odd Joar som har stått på skikkelig for å få til et strålende treff! Ellers en honnør til alle som bidro til å lage nok et veldig trivelig treff.