2toms OME hevesett var lekkert, bilen blei myyye høyere (signe gamle fjører) og, for ikke å snakke om kjøreegenskapene. Hver eneste gang jeg setter meg i bilen blir jeg forbauset over hvor fantastisk godt den ligger på veien. Stiv og myk på samme tid. Tar fartsdumper og ujavnheter som en nybil. Dessverre er jo motoren et problem. Den er som tidligere nevnt en VM-Motori TD 2,5L rekkefemmer med separate sylindertopper. Leser man om den motoren er det mye dårlig å finne. Men det går mange av dem nede i Spania. Og mekanikerne der liker ikke å skru på dem. Men de forteller at det egentlig er en ekstremt holdbar motor. Den står visst i diverse motorer og aggregater og er produsert i et enormt antall. Den funker visstnok bra over alt, bortsett fra i bil hvor den blir ruset. Jeg ble fortalt der nede at dersom jeg holder meg under 2500 rpm er den nærmest uslitelig. Det passer med at den står i så mange ulike innretninger som skal gå på samme turtall i dagevis i strekk. Blir den rusa blir den fort varm og så ryker toppene. Jeg har med komplett sett med nye topper hjemover(ca 80k km fra en Grand Cherokee), men hadde ikke lyst til å oppleve et motorhavari nede i Europa et sted.
Kjørte full service med bytting av alt av oljer og filtre + 4-hulskontroll før EU-kontroll. 0 feil.
Med original hjuldimensjon gikk den akkurat i 84km/t på 2400rpm. Dessuten mistenktes dekkene å være litt i ulage fordi det rista ganske godt i overgangen mellom 83og 84 km/t. Derfor blei det marsjfarta hjem til norge. Bare å senke skuldrene og putre hjemover.
Ferdig pakka med diverse kjøtt, ost, vin, unger og kjerring. Dobbelt sikra med både Spansk og Norsk fullkaskoforsikring med veihjelp og full tank. Etter mye frem og tilbake fant vi ut at det var best å kjøre på spanske skilter videre, uten å gjøre noen videre omregistrering til ny eier i Spania. Dette fordi de ikke kunne gi oss eksportskilter som var gyldige utenfor Spania, kun til grensa. Jeg orket ikke tanken på å måtte skaffe prøveskilter for hvert nytt land på turen, så det viste seg å bli en kjempebra løsning. Spesielt siden man kan kjøre 30 dager på utenlandske skilter etter ankomst Norge.
Første etappe gikk til Santander. Nordspania er fullt av lange bakker, så det gikk ikke fort. En typisk bakke, svarende til for eksempel E18 Lierbakkene x 3-5 gikk i omtrent 45km/t. Fortere gikk det ikke. 40mil gikk likevel helt uproblematisk med diverse stopp for å fylle på folk og tank. Heldigvis var det ikke 33 varmegrader som hjemme i Norge, så en ikke fungerende AC var ikke noe problem. Og DVD og USB-filmer til ungene var en stor hit.
I fra Santander går det ferje til Portsmouth i England. Ferja kosta ca 522 GBP med oppgradert utvendig lugar og tok ett døgn. Den har en liten lekepark for unger. Et lett oppvarmet, men likevel iskaldt, saltvannsbasseng, en helt middels kro med mat, diverse barer og selvsagt Tax-Free. Lugarene var helt supre.
Alltid lett å finne igjen bilen på parkeringa. Den er stort sett høyest.
Framme i Portsmouth dro vi videre til Southampton for å teste ut Paultons Park, en fornøyelsespark med masse bra saker, også for de minste. Blant annet Peppa Pig-land. Grusomt. For å unngå trafikk rundt London kjørte vi derfra til Colchester på kvelden. Engelskmenn kjører jo som kjent konsekvent på feil side av vegen, så det var skummelt og nesten farlig ved et par tilfeller. Dessuten kom vi ut for regn på ganske kald asfalt, i tillegg til en plutselig bråbrems foran oss. Fikk testa ut gjørmedekkenes bremselengde og fravær av ABS ved ett tilfelle. Samtidig fikk vi også testa ut terrengegenskapene og skikkelig grep i grøfta ved siden av. Hadde ikke hatt sjans til å stoppe om jeg ikke hadde lagt meg ut i grøfta. Der stoppa den fort og kontrollert. Ingen skade skjedd bortsett fra sjokkskada kone. Beslutning om nye dekk var definitivt tatt.
I Colchester brukte vi neste dag i en dyrepark som var kjempefin. Videre var det bare en halvtimes kjøring til Harwich og nattferje videre til Hoek of Holland. Rett i lugaren, sove, stå opp og kjøre ut av båten. Perfekt måte å vinne kilometer på.
I ferjekø var den nye spilleren en god investering. Nevnte jeg at vi ikke lar ungene sitte med iPad? Derfor er LC blitt barnas nye favoritt...
For å unngå Autobahn og kø omkring Hamburg tok vi rett nordover og krysset Breezanddijk. En ganske imponerende konstruksjon. Hva gjør man når man mangler land? Bare fjerner havet...
Overnatting i Leeuwarden, utprøving av lokalt brygg. Kjørte ofte småveier og fikk sett mye fin landsbygd. For ungene var det veldig fint gjennom hele Holland og Tyskland pga et helt avsindig antal landbruksmaskiner og husdyr langs veiene.
Ny overnatting i Bremerhaven som blant annet hadde et helt utrolig museum, Klimahaus. En slags blanding av historisk og teknisk museum. Morsomt for alle. Siste kjøreetappe på ca 18 mil gikk videre til Kiel. Det anbefales på det varmeste å krysse Elben med ferje ved Glückstadt fremfor å stå i kø på Autobahn. Ikke er det bomveger heller. Ifølge Google-maps sparte vi 4 timer på denne etappen ved å unngå Hamburg. Om det kan stoles helt på vet jeg ikke, men jeg har inntrykk av at den som regel er ganske korrekt, spesielt dersom det er mye trafikk.
Kvelden før avreise skulle jeg bare ut og handle litt. Plutselig var det full juletredisotek i bakruta. Var sikker på at jeg hadde glemt å skru på lysa og skulle få strekk av onkel-polizei, men det var to bevæpna tollkontrollører som stoppa meg. Heldigvis hadde jeg tatt bilder av alle dokumenter, for veska med papirene lå på hotellet. De snuste rundt over hele bilen og leita etter narkotika og våpen. Ganske ubehagelig, helt til de plutselig dro på seg et fett glis og kjørte videre. Tror de likte å skremme folk...
I Kiel hadde jeg nesten heldigvis bomma på ferietida. Møtte opp kl 0800. Avreise var 1400. Hadde allerede sendt all dokumentasjon til Color-Line Cargo sin agent i Kiel. De hadde gjort klart alt av papirer. Ingen kø. Videre måtte jeg til tysk toll for å få kontrollert eksporten. En kar blei med ut og kikka på bilen og alt var greit. Tilbake til speditøren, få ut papirer og alt i boks. Bare trivelige folk hele veien.
Color Fantasy trenger vel ingen videre beskrivelse...
Vel framme i Oslo søndag 17.juni var det heldigvis ikke så mye kø på tollkontoret. ColorLine Cargo hadde allerede gjort klar alt. Usikker på om det var nødvendig, men verdiberegning og alt var klart. Måtte likevel inn til kontroll hos tollen. Ble møtt med et smil, ingen ubehagelige spørsmål, og alt var over på under en time. Veldig hyggelig opplevelse.
Var ikke helt fri for lettelse da jeg parkerte i oppkjørselen. At det viste seg at håndverkerne som nesten skulle vært ferdige med badet ikke hadde gjort en dritt var derimot ganske irriterende...
BJ73 1988 med 15BFT og 2"OME i vognkortet.
Peg Perego John Deere Ground Loader
til Harwich. Ferje til Hoek van Holland og så ei langstrekke til Kiel før Color Fantasy tar oss til Oslo med badebasseng og taxfree og det hele. Totalt blir det kun litt i overkant av 1000km kjøring. Det må vi håpe at den klarer. Den skal leveres på et lokalt verksted som kan denne typen bil for en liten service med oljeskift og TLC for å minimere risikoen. I tillegg får jeg holde meg unna høyhastighetsveier og være obs på overoppheting samt passe på å kjøle ned godt når den er varm...
.
